Å definere religion

Hva er religion? Spørsmålet er grunnleggende i religionsforskningen. Å definere religion er derimot ingen enkel beskjeftigelse. Dette er noe som avspeiles i et mylder av ulike definisjonsforsøk i religionsforskningen.

Når vi skal studere religion som fenomen, er det nødvendig å avklare hva vi mener med betegnelsen «religion». Vi må gjøre tydelig hva begrepet innebærer. Liknende må vi benytte oss av en definisjon som er analytisk fruktbar. Det vil si at den er, mer eller mindre, nyttig for å studere fenomenet vi ønsker å undersøke. Dette er i motsetning til at definisjoner vurderes som sanne eller usanne.

Det finnes ulike definisjonstyper. Den ene definisjonstypen kan fungere til å fremheve enkelte aspekter ved et fenomen, der den andre typen vil kunne synliggjøre andre sider ved det samme fenomenet. Ved å være bevisst på definisjonenes fordeler og begrensninger, kan vi reflektere over hvor fruktbar definisjonen vi benytter er for å undersøke et bestemt fenomen.

Hvordan definere religion?

Formålet med religionsdefinisjoner er å avgrense det man studerer. Definisjonen setter en ramme rundt studieobjektet. Man bestemmer hva som er innenfor, og hva som er utenfor. Enkelte definisjoner kalles for substansielle definisjoner. Den substansielle definisjonstypen forsøker å forklare hva religion er, ved å karakterisere noen sentrale kjennetegn ved religionens innhold. Substansielle definisjoner opererer ofte med et smalt register for hva, og hvilke kriterier, som karakteriserer religion. Et element som gjør definisjonstypen snever, er at den baserer seg på at religion forutsetter en relasjon til en guddommelig eller transcendent dimensjon.            

En annen definisjonstype er den funksjonelle. Med denne type definisjoner er det ikke det religiøse innholdet som er det sentrale, men heller hvilken funksjon religion har, eller hva religion gjør for et individ eller et samfunn. Funksjonelle definisjoner opererer med et bredere register for hvilke kriterier som konstituerer religion enn den substansielle definisjonstypen.

Funksjonelle og substansielle definisjoner tjener forskjellige formål. Hvor nyttige de to definisjonene er, kommer an på hva en ønsker å undersøke. Er formålet å undersøke hva en kristen eller en muslim tror på, vil kanskje en substansiell definisjon vise seg mest fruktbar. Er formålet å forklare hvilken funksjon idéen om himmel eller helvete har for kristne, eller idéen om karma i hinduisme, vil nok kanskje en funksjonell definisjon vise seg nyttig.

De to definisjonstypene vil kunne fremheve, men samtidig også utelate, ulike elementer ved religionen eller religiøsiteten som undersøkes. Dette underbygger argumentet, nevnt innledningsvis, at det ikke er snakk om at religionsdefinisjoner er sanne eller usanne, men at de er mer eller mindre fruktbare i undersøkelsen av bestemte fenomener.

Religion er ikke en størrelse i seg selv. Religion er noe som må defineres frem i hvert enkelt tilfelle. Slik avgrenser vi hva vi mener med begrepet religion når vi benytter det. Det er derfor viktig å være bevisst på at måten vi definerer religion på vil ha stor betydning og innvirkning på hvordan vi vurderer, og hva vi legger i, begrepet «religion».